N° 79–2025: ESA-medlemslandene forplikter seg til det største budsjettet noensinne på ministermøtet

Ministrene og høytstående representanter fra de 23 medlemslandene, assosierte medlemmer og samarbeidsland bekreftet sin støtte til viktige vitenskaps-, utforsknings- og teknologiprogrammer, sammen med en betydelig økning i budsjettet for romfartsapplikasjoner – jordobservasjon, navigasjon og telekommunikasjon. Disse tre elementene er også grunnleggende for initiativet European Resilience from Space, et felles svar på kritiske romfartsbehov innen sikkerhet og robusthet.

«Dette er en stor suksess for Europa og et svært viktig bidrag til vår autonomi og lederskap innen vitenskap og innovasjon. Jeg er takknemlig for det vanskelige arbeidet og de grundige overveielsene som har gått med til å sikre de nye bidragene fra medlemslandene, som utgjør en økning på 31%, eller 17 % hvis man tar hensyn til inflasjonen, i forhold til ESAs forrige ministerrådsmøte», sa ESAs generaldirektør Josef Aschbacher.

«I møte med en utfordrende geopolitisk situasjon har alle landene som bidrar til ESAs budsjett, og også Europakommisjonen, satt sin lit til at den Europeiske romorganisasjonen vil fortsette å levere programmer som støtter europeisk lederskap i rommet og bidrar til å utvide våre kompetanser på bakken, i jordbane og i det ytre rom. Selv om vi i år feiret 50 år med fremgang, er arbeidet bare i oppstarten.»

Årets ministerråd markerte den første fasen av ESAs strategi for 2040, hvor rammen for europeiske romfartsambisjoner og langsiktige mål for Europas aktiviteter i rommet og relaterte aktiviteter på jorden defineres.

Styrke Europas lederskap innen romvitenskap

Passende nok har ESA i sitt 50-årsjubileum fornyet sitt engasjement for vitenskap. Medlemslandene har bekreftet en betydelig økning på 3.5 % utover inflasjonen, som vil muliggjøre noen av de mest innovative oppdragene i vår historie og styrke Europas vitenskapelige lederskap. Det første trinnet vil være å gjennomføre oppdrag beskrevet i den langsiktige planen Cosmic Vision – inkludert LISA og NewAthena. Men det neste store spranget for vitenskapen vil være å starte teknologiutviklingen for oppdrag under Voyage 2050-planen, særlig den ambisiøse planen om å lete etter liv på Enceladus (L4 til Enceladus – ESAs vitenskapsprogram). Programmet krever snarlig teknologisk oppstart for å nå Enceladus' sørpol under ideelle lysforhold.

Styrke europeisk sikkerhet og robusthet

Det europeiske initiativet Resilience from Space er innført for å oppnå flere bruks-muligheter for Europa. Den innledende finansieringen vil gi tilgang til satellittbilder med høy frekvens og oppløsning – gjennom samling og deling av ressurser og oppbygging av et nettverk for å gi full dekning i observasjonene. Nye navigasjonstjenester fra lav jordbane og sikker kommunikasjon vil også bidra. Det klare mandatet for bruk av romfart for ikke-aggressive forsvarsformål innebærer en historisk endring for ESA. Det ble vedtatt på CM25 at påmeldingen til dette nye programmet vil være åpen frem til neste år for å gi deltakerlandene mulighet til å delta.

ESA-teknologi i sentrum

Teknologien som skal støtte dette programmet og ESAs andre innovative program, vil bli utviklet ved hjelp av et betydelig styrket budsjett. Uavhengighet i teknologi er essentielt for å fremme Europas ambisjoner og garantere tilgang til verdensrommet.

En rekke viktige aktiviteter vil bli styrket:

• Europas bæreraketter Ariane 6 og Vega-C vil fortsette å lede an i romfarten. ESA vil fortsette å støtte utviklingen markedet for europeiske bæreraketter, inkludert European Launcher Challenge.
• Europas markeder for hardware og romfartsdata vil bli utviklet med videreføring av vellykkede kommersialiseringsprogrammer. ESA vil fortsette å stimulere private investeringer, øke innovasjon og styrke små og mellomstore bedrifter, samt nye aktører i romfartssektoren. Det er avtalt et budsjett på 3.6 milliarder euro til samfinansierte prosjekter, som forventes å tiltrekke seg betydelig privat finansiering.
• Europas ledende posisjon innen jordobservasjon vil opprettholdes med forberedelsene til annen generasjon Copernicus-satellitter (spesielt Sentinel-2 Next Generation og Sentinel-3 Next Generation Optical). Under FutureEO vil ESA utvikle og gjennomføre jordvitenskapelige program i verdensklasse, forberede fremtidige operative Copernicus- og meteorologiske satelliter og støtte bruken av data for Earth Action.

 

Utvikling av utforskning

ESAs medlemsland har bekreftet sitt engasjement for utforskning, inklusiv planer for å styrke internasjonale partnerskap. Rosalind Franklin-oppdraget for å lande en rover på Mars er finansiert med oppskytningsdato i 2028.  ESA vil forberede oppdrag til Månen hvor det viktigste elementet er Argonaut-landingsfartøyet. ESA vil i de kommende tiårene arbeide med å redusere risikoen ved en rekke andre teknologier for å støtte europeisk tilstedeværelse i lavbane og utenfor. I mellomtiden har ESA og medlemslandene blitt enige om å iverksette kortsiktige tiltak for å sikre europeiske astronauters tilgang til den internasjonale romstasjonen frem til den planlagte driftsavslutningen i 2030. Utviklingen av lavbane returtjenesten for frakt ble også bekreftet på CM25, inkludert to demonstrasjoner med mål å dokke til ISS. Det er planlagt et midlertidig møte på ministernivå før CM28 for å tilpasse seg mulige endringer i det internasjonale samarbeidet.

Forsvarere av jorden

Tre viktige oppdrag står for størstedelen av finansieringen innen romfartssikkerhet: Ramses, Rise og Vigil. Ramses-oppdraget, som skal bygges etter en stram tidsplan for å avskjære asteroiden Apophis når den kommer nær jorden i 2029, er finansiert og vil forberede oss på fremtidige mulige, farlige asteroider. Vigil-romværs satelliten, som opprinnelig ble godkjent av CM22, vil fortsette å bli gjennomført, og skal ha en foreløpig designvurdering tidlig neste år. Finansieringen av Rise, i partnerskap med industrien, vil bidra til å redusere avfall i rommet i fremtiden.

Romfartøyet SAGA – et demonstrasjonsprogram for kvantekommunikasjon – vil konstrueres og gjennomføres. Moonlight-programmet, som omfatter kommunikasjons- og navigasjonstjenester på månen, vil fortsatt bli utviklet.

Nye ESA-aktiviteter i medlemslandene

ESA har undertegnet intensjonsavtaler for å forberede nye sentre i medlemslandene. Det er signert en intensjonsavtale med Polen som vert for en ny institusjon som skal spesialisere seg på sikkerhet og applikasjoner med dobbelt/flere bruksområder. Samtidig vil en intensjonsavtale mellom Norge og ESA vurdere etableringen av et ESA Arctic Space Centre i Tromsø.

Følg ESA på: 

Bluesky: @ESA,

X: @esa, 

Facebook: @EuropeanSpaceAgency 

Instagram: @europeanspaceagency 

YouTube: ESA 

LinkedIn: European Space Agency - ESA 

Pinterest: European Space Agency - ESA 

Om den europeiske romfartsorganisasjonen

Den europeiske romfartsorganisasjonen (ESA) er Europas port til verdensrommet.
ESA er en mellomstatlig organisasjon opprettet i 1975 som har som oppdrag å forme utviklingen av Europas romaktiviteter og sikre at investeringer i romfart kommer innbyggerne i Europa og verden til gode
ESA har 23 medlemsland: Østerrike, Belgia, Tsjekkia, Danmark, Estland, Finland, Frankrike, Tyskland, Hellas, Ungarn, Irland, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Polen, Portugal, Romania, Spania, Slovenia, Sverige, Sveits og Storbritannia. Latvia, Litauen, og Slovakia er tilknyttede medlemmer.

ESA har etablert et formelt samarbeid med fire EU-medlemsstater. Canada deltar i noen ESA-programmer under en samarbeidsavtale.
ESA kan gjennomføre programmer og aktiviteter langt utenfor omfanget av et enkelt europeisk land med koordinering av de økonomiske og intellektuelle ressursene for medlemmene. Den jobbes spesielt med EU om å bruke Galileo- og Copernicus-programmene samt med Eumetsat for utvikling av meteorologiske oppdrag.

Les mer om ESA på www.esa.int